Trist og uvirkelig

Her sitter jeg i campingvogna med masse lys og tenker på dem som har kjempet en helt ubegripelig kamp for livet.så uvirkelig og tragisk at ord blir alt for fattige,prøver så godt jeg kan å forklare ungene hva som har skjedd men de spør hvorfor er noen så slemme? Et godt spørsmål som jeg faktisk ikke klarer å svare på.for hvem kan forstå hvor syk man må være for å gjør noe slikt som dette? En kjempe tragisk dag som vi aldri kommer til å glemme